|
Hei og takk for sist. Det begynner å bli en stund siden
forrige gang jeg skrev om mors fadeser og mine suksesser, så jeg tenkte at det
var på tide med en aldri så liten oppdatering.
Forrige gang fortalte jeg om våre opplevelser i klasse I
og hvordan vi fikk opprykk til klasse II. Treneren vår, Sonja maste om klasse
II og mor hadde bestemt seg for å være instruktør en tid. Derfor starter jeg
der jeg sluttet sist.
Som dere kanskje husker var jeg ikke spesielt bli på mor
for avgjørelsen om å være instruktør. Jeg bare visste at det betydde mindre tid
på meg. Dere vet, bakerens barn og så videre. Gjett om jeg fikk rett. Det
verste var at hun skulle ikke bare instruere ett sted, men to steder. Og hva
gjorde jeg, mens hun trente de andre. Jo, jeg lå hjemme og så i taket eller
satt i bilen og så på de andre heldiggrisene som fikk jobbe for mor.
Jeg bestemte meg ganske fort for å foreta en liten hevn.
En av dagene hun plasserte meg i bilen, mens hun selv var helt oppslukt av de
andre idiotiske hundene (som forøvrig ikke kunne noen verdens ting i forhold
til meg), bestemte jeg meg for å tygge litt på bilen. Jeg bet tak i takduken og
rev den i lange remser og så i fillebiter. Det var usedvanlig morsomt. Det så
nesten ut som det hadde snødd i bilen. Du verden så sinna mor ble. Hun sto og
trampet i bakken mens hun sa mange stygge ord og var knallrød i fjeset. Jeg
tror hun for alvor tenkte på å kvitte seg med meg og da ble jeg litt redd for
det vil jeg jo slett ikke. Jeg ønsket jo bare at hun skulle begynne å trene
lydighet med meg igjen, for det er så gøy. Men det skjønte hun visst ikke nei.
Etter den hendelsen med bilen fortsatte mor bare å trene
alle de andre hundene og jeg ble satt i buret mitt i bilen for at jeg ikke
skulle spise opp bilen sa hun ?!? Det gikk en periode og mor hadde tydeligvis
glemt at jeg kunne være litt rampete. Det som skjedde var nemlig at mor ikke
hadde bil en gang, hun måtte sitte på med en annen og jeg ble plassert i denne
andres bil sammen med den andres hunder, og der var det ikke bur!!!!! Tror dere
at jeg benyttet sjansen eller? Jeg tok tak i sikkerhetsbeltet og startet en
kjempejobb. møysommelig gnagde jeg over millimeter for millimeter flere steder
på beltet. Det var hardt skjønner dere så det tok tid og jeg rakk aldri å bite
det helt av et eneste sted engang for de kom tilbake. Det var egentlig ganske
skuffende. Men det som var mest skuffende var at mor ikke oppdaget det engang.
De fant det ut til slutt og gjett om mor ble flau. Mor ble ikke sint denne
gangen. Hun ble bare lei seg og da angret jeg et øyeblikk for det jeg hadde
gjort, men bare en liten stund. For jeg husket plutselig hvorfor jeg hadde
gjort det. Jeg ville jo bare at hun skulle begynne å trene med meg igjen.
Det virket som om mor skjønte hva jeg ville. Hun sluttet i
hvert fall som trener og begynte å trene meg igjen. Da ble jeg kjempeglad.
Treneren vår maste på oss at vi skulle begynne i klasse II, men vi ville oppnå
en god plassering i klasse I først. Tidligere har vi fått 8. plass, 11. plass
og nedover. Det har vært bra det for det har vært med opptil 60 stykker, men
det hadde jo vært gøy med en skikkelig flott plassering. Vi trente litt til og
meldte oss på en klasse I konkurranse til. Det var ingen hvilken som helst
konkurranse heller, det var NKK i Drammen i juni 1996. Vet dere hva? Der ble vi
nummer 2. Tenk på det! En saluki ble nummer to på en NKK lydighetskonkurranse.
Det hadde dere ikke trodd det. Vi jaktet på eksteriør championatet senere på
dagen, men det ble gitt til en annen rett foran oss. Mor og jeg ble enige om at
det fikk ikke hjelpe. Vi har nye sjanser, dessuten hadde vi vunnet en stor
seier tidligere på dagen.
Nå var vi klare for å konsentrere oss om klasse II. I
klasse II er det noen nye øvelser som måtte trenes inn før vi kunne starte i en
konkurranse. De nye øvelsene er: 3 minutter fellesdekk med skjult fører,
innkalling med stå underveis, hopp over hinder med tilbakehopp, dekk under marsj,
apportering og avstandskommando. Vi trente en periode og stilte i vår første
klasse II konkurranse på NØKK Biri i august 1996. Det gikk ikke så veldig bra,
men vi ga ikke opp av den grunn. Det var tross alt første gang i klasse II.
Vi meldte oss på en konkurranse til. Denne gangen var det
rottweilerklubben som arrangerte på Skedsmo i oktober. I mellomtiden hadde vi
blitt nummer to i klubbkonkurransen i klasse II og skaffet oss litt selvtillit.
Vi gledet oss. Vi ankom stedet og det var like ille som i fjor da vi gikk
klasse en der ( vår verste konkurranse noensinne). Det regnet og blåste så surt
at mor var på nippet til å dra hjem igjen. For hver regnskaur som kom så ble
ansiktet til mor mer og mer forvridd. Hun vet hvor dårlig jeg er til å samarbeide
i sånt vær. Plutselig så løsnet ansiktet seg opp og hun formidlet at vi hadde
alle odds mot oss for at denne konkurransen skulle gå dårlig, men istedenfor å
dra hjem så kan vi ta det som en trening. Det gjorde vi og når det i tillegg
ble oppholdsvær nesten hele tiden mens vi gikk så gikk det ganske bra.
Første
øvelse var fellesdekk i tre minutter med skjult fører og vet dere hva? Jeg slo
til og la som et tent lys, men helt stille mens mor gjemte seg. Vi fikk
karakteren 10. Hurra. Den første bøygen var over. Fri ved foten og dekk under
marsj gikk ganske greit. Så kom innkalling med stå. Mor ropte og jeg kom som
jeg pleier, som et skudd. Det ble faktisk et lite problem her, for når mor
ropte at jeg skulle stå, så hadde jeg store problemer med å stoppe. I tillegg
til publikums fornøyelse så tok jeg et ekstra lite gledeshopp for jeg stoppet.
Herr Dommer og mor klarte heller ikke å la være å trekke på smilebåndet, men
dessverre så måtte Herr Dommer være streng og vi fikk bare så vidt bestått
fordi jeg ikke stoppet momentant. Resten av øvelsene gikk ganske bra. Mor synes
ikke jeg gikk så bra som jeg burde, men så skrekkelig dårlig kan det ikke ha
vært for vi fikk over 160 poeng og det betyr 1. premie og opprykk til klasse
III. Er ikke det flott kanskje? Det kan ikke mor klage på.
Nå skal
vi begynne å trene på klasse III momentene og neste gang dere ser oss i
lydighetsringen, så går vi antakeligvis klasse III sammen med de store gutta.
Tøft?
|
