Innledning

Jeg har forsøkt å gjøre denne artikkelen så lite vitenskapelig som mulig, ved å redusere bruken av medisinske ord og uttrykk. Likevel er det nødvendig for å forstå genetikk generelt, at leseren til en viss grad, setter seg i inn og forstår grunnleggende prinsipper for arv og enkelte uttrykk. Under følger det derfor en liste med ordforklaringer og liten innføring i generell genetikk. Disse spaltene er nødvendig å forstå, for å kunne forstå resten av artikkelen. Ta deg derfor litt god tid til den første delen, så klarer du nok å komme deg gjennom resten av artikkelen.

I min streben etter å forenkle grunnprinsippene, kan det hende at noen vil påpeke at mine forklaringer av den generelle genetikken, ikke er helt medisinsk korrekte, men heller noe tilpasset og justert. Dette har jeg bevisst valgt, da jeg i her har laget en artikkel for spesielt interesserte lekfolk og ikke for fagfolk.

Det finnes selvsagt flere gener som påvirker og blir påvirket av de genene jeg nevner i denne artikkelen. Jeg har valgt å konsentrere meg om de genene som jeg anser som viktigst for hunder generelt og for saluki spesielt. Det som er nevnt i denne artikkelen trenger nødvendigvis ikke være den absolutte sannhet, da man aldeles ikke er utlært på dette området og mye forskning gjenstår. Det vil også være ulike oppfatninger om flere av punktene, slik at denne artikkelen kun må leses som en av flere mulige oppfatninger. Kanskje får vi i gang en debatt. Jeg tror nok likevel at de fleste er enige om hovedtrekkene som gjengis her.

Ordforklaringer

 

Generell genetikk

Alle individer består av millioner av celler med kjerner som inneholder arvestoffet, surret opp som kromosomer. Hunder har 39 par kromosomer og de inneholder enheter som kalles gener. Alle individer arver gener fra både mor og far, ved at det i hvert kromosompar er ett kromosom fra far og ett fra mor.

Noen gener koder for farge, andre for mønster, andre igjen for endringer og til slutt noen for hårlengde. På hvert kromosompar finnes det flere områder- locus, som inneholder de bestanddelene- alleler, som er genets varianter. Hvert locus inneholder altså et gen fra far og et gen fra mor på kromosomparet.

Hvert gen kan imidlertid inneholde flere locus og hvert locus, kan ha mulighet for flere alleler (genvarianter), men kun ett allel arves altså fra hver av foreldrene i hvert locus. Et eksempel på et locus er et som kalles B-locus og som koder for fargen på hårstråene. Dette locus inneholder to alleler, et som uttrykker sort farge og et som uttrykker brun farge. Fra hvert eneste locus arver individet ett allel fra mor og ett allel fra far, slik at man får til sammen to alleler som til sammen gir en spesiell farge på hårstråene. Sammensetningen av disse to allelene avgjør hvordan pelsen skal se ut. Hvis de to allelene er like- homozygote, vil pelsen uttrykke det allelet koder for. I dette tilfellet enten sort, hvis BB og brun farge, hvis bb. Hvis disse to allelene er ulike- heterozygote, vil det mest dominante allelet uttrykkes på hunden. I dette tilfellet sort farge-B. Vi sier da at sort er dominant til brunt eller at brunt er reccessivt til sort. Dominant betegnes med stor bokstav og recessivt med liten. Der jeg har listet opp flere alleler under hverandre er de sortert i synkende rekkefølge, slik at det mest dominante allelet er øverst og det mest recessive er nederst.

Det er viktig å forstå at pelsens utseende, avgjøres av mange ulike gener. Det er altså ikke bare ett gen som koder for både farge og mønster, men mange gen, med til sammen mange mulige kombinasjoner.

Hud, hår og slimhinner får farge av pigment som ligger i et av hudens lag.

Det eksisterer to typer pigment:

- mørkt pigment, som refererer til svart (eumelanin)

- lyst pigment, som refererer til fawn, som skal leses som rød eller gul (pheomelanin)

I fravær av pigment opptrer huden og hårene som hvit.

Gener for mønster

Det er tre ulike hovedlocus, som avgjør mønsteret i pelsen; A, E og S-locus, der allelene (genvariantene) i A og E koder for fordelingen av mørkt og lyst pigment, mens allelene på S-locus koder for demping av mønstrene som uttrykkes av allelene i A og E-locus.

A-locus

A=agouti (en type gnager)

A-genet koder for fordelingen av pigmentet i selve håret og det finnes flere alleler her. Noen mener at det finnes fem ulike alleler, men jeg never kun tre:

·        A^s  :self

·        a^y   :yellow

·        a^w   :wild

·        a^t   :tan point

·        a^y    :grizzle (hypotese, se under)

A^s

Dette allelet tillater syntese av mørkt pigment på hele hunden og gir en helsvart hund. Hvert enkelt hårstrå får en farge.

-Eks: labrador retriever. Sjelden eller fraværende hos saluki

a^y

a^t

Muligheter på A-locus:

A-	sort (uavhengig av det andre allelet, pga dets dominans)
ayay	fawn m/enkelte svarte hår
ayat	fawn m/sorte frynser, evt med sort sadel
atat	black/tan

 

E-locus

E=extension (utstrekning)

E-genet koder for hemming eller bleking av fargen på hele pelsen, idet det styrer utstrekningen av sort pigment. Her nevnes fire alleler:

·        E^m  :maske

·        E^br  :brindle

·        E    :normal extension

·        e    :recessive yellow

E^m

Dette allelet hemmer sort farge på nesten hele hunden, bortsett fra noen steder, som ansikt, ører og underlinje. Dette gir en farging av hundens ansikt og gjenkjennes som maske.

-Eks: tervueren, schäfer. Finnes hos saluki

E^br

Dette allelet koder for et vertikal stripete sort mønster på et lysere underlag og gjenkjennes som brindle. En annen teori om genet for brindle er at det er et eget gen, som ikke tilhører E-locuset.

-Eks: brindle greyhound. Denne fargen er svært sjelden hos saluki og er ifølge FCIs rasestandard for saluki, den eneste fargen som er uønsket på denne rasen.

E

Dette allelet hindrer ikke at mørkt pigment fra A-locus utrykkes på hunden og er derfor mer eller mindre nøytralt som gen. Vanlig hos saluki.

e

Dette allelet hindrer syntesen av mørkt pigment i håret, når det opptrer som homozygot (ee), dvs at både mor og far har bidratt med allelet e. Dermed skjules effekten fra A-locus. Forskjellen mellom en hund som er fawn pga ee og en hund som er fawn pga ay, er at førstnevnte ikke blir født med et sort overlag i pelsen. Som voksne kan de nemlig se helt like ut hvis svarte frynser mangler. -Eks: gul labrador, fawn saluki u/svarte frynser. Hos saluki er de fleste hvite og kremfargete hunder et resultat av genet ee.

 

S-locus

S=spotting (flekking)

S-genet koder for hemming eller bleking av fargen i visse områder av pelsen. Allelene er ordnet slik at jo mindre dominante de er, desto mer flekking blir det. Her nevnes fire alleler:

·        S    :self

·        sⁱ    :irish spotting

·        s^p   :piebald

·        s^w   :extreme white

S

Dette allelet gir en helhetlig farget pels, eventuelt med hvite hårstrå på poter og i brystet.

-Eks: irsk setter

sⁱ

Dette allelet gir begrenset flekking, som vises som hvite markeringer på ben, hals og haletipp.

-Eks: collie

s^p

Dette allelet gir mange varianter av flekking, fra like mye svart og hvitt tilsvært mye hvitt og lite/få flekker.

-Eks: partocolour saluki

s^w

Dette allelet gir nesten helt hvit pels. De få flekkene som er tilstede befinner seg på hodet (ører, øyne) og på haleroten.

-Eks: pyreneerhund, whippet

Muligheter på S-locus: (her kun med de alleler som er vanlig hos saluki)

SS	helhetlig farge
Ssp	farget pels med hvitt på ben, hals, buk og haletipp
spsp	particolour saluki

Grizzle

Når det gjelder grizzle fargen hos salukier, så er det ikke enighet om hvorfra dette styres. Det foreligger to ulike hypoteser på at grizzle er et allel under A-locus og en teori på at grizzle styres fra et eget locus.

Hypotese 1: grizzle kodes av allelet a^w på A-locus (a^w refererer til vill-typen, ulv/coyote)

Dette er derimot ikke forenlig med at grizzle er recessivt til black/tan (a^t). Allelet a^w er nemlig dominat til a^t.

Hypotese 2: grizzle er et eget allel under på A-locus, recessivt til a^t

Dette er ikke forenlig med at det i en parring mellom to grizzle salukier, kan bli avkom som ikke er grizzle

Hypotese 3: grizzle er et eget locus med to alleler (G^z og g^z), der det mest dominante allelet (G^z) ikke gir grizzle

I denne teorien vil grizzle-mønsteret kun opptre i homozygote tilfeller (g^zg^z). Mønsteret kommer frem ved at det mørke pigmentet presses opp til å bare uttrykkes i hårstråenes ytterste del, mens hårstråenes innerste del farges av lyst pigment. Grizzle-genet lysner også ansiktet og områdene rundt øynene. Dette gir salukien den karakteristiske V-formen i pannen. I tillegg lysnes også buk, innsiden av bena, bakbensfrynsene og nederste del av halen.

Resultat:

 

Gener for farge

Slike gener koder for intensiteten i pigmenteringen av hår, hud og øyne.

B-locus

B=black

B-genet koder for sjatteringen av mørk pigment, slik at sort eventuelt blekes til brunt (les: sjokoladebrunt). Den normale tilstanden er dominant, mens den blekete tilstanden er reccessiv. Her beskrives to alleler:

·        B   :black

·        b    :brun

B

Dette allelet koder for sort type av mørkt pigment og er fullstendig dominant til b.

-Eks: black/tan saluki kan være BB eller Bb

b

Dette allelet koder for et leverfarget type av mørkt pigment og er recessivt til B. Både hårfarge, nesebrusk og huden er brun. B-allelet synes også å lysne iris (regnbuehinnen) i øynene. -Eks: sjokolade/tan saluki, brun doberman

Muligheter på B-locus:

BB	Sort
Bb	Sort
bb	brun