Endelig
var dagen kommet da Nicklas og jeg skulle reise til California. Vi dro fra Oslo
16. oktober og dette var den første natten som det var frost i Oslo, så vi
kunne ikke komme oss raskt nok av gårde til sol, sommer og California. Flyturen
var lang, med mellomlanding både i Amsterdam og Houston, men vi kom da tilslutt
frem til San Francisco. I tillegg til Salukispesialen i San Francisco, besøkte
vi også tre saluki oppdrettere i California: Nancy og Mike Leising (Castlebay
salukis), Carol Waymire (Hounds of Wisdom) og Elena og Mike Edwards (Shiraz
salukis).
Første stopp på veien var Nancy og Mike
Leising. Vi hadde leid bil og Nancy hadde gitt oss en strålende vei
beskrivelse, så vi kjørte rett på huset deres, som lå i Fairfield, en times
kjøring fra flyplassen. Vi kom frem klokken 0100 om natten og etter en times
skravling med Nancy og Mike sovnet vi, utslitte etter reisen og sov helt til
morgenen etter. Dermed var vi godt inne i døgnrytmen allerede.
Dagen
etter at vi hadde kommet, hadde vi ingen andre planer enn å komme oss etter den
lange reisen. Hva passer vel da bedre enn å besøke noen av de lokale
vinstedene? Napa Valley er kjent i hele verden for sine gode viner og vi besøkte
både Pine Crest og Cosentino Winery for å prøvesmake. På det første stedet
tok de godt betalt for prøvesmakingen. På det andre stedet var Mike og Nancy
medlemmer, så der smakte vi gratis. Her kjøpte vi også med oss en flaske
hjem. Den skal vi drikke en mørk og våt høstkveld, når vi mimrer over denne
turen og planlegger neste.
J
Mike
og Nancy hadde fire salukier hjemme, Savannah (Ch Wisdom's Castlebay Savannah),
en sønn fra hennes første kull, Doc (Ch Castlebay Doctor Beat), samt en
hannhund og en tispe fra hennes siste kull, født i 2002: Romeo (Castlebay Alfa
Romeo) og Spirit (Castlebay Lotus Espirit). De to siste er førøvrig kullsøsken
til Nicklas amerikanske import, Castlebay Enzo Ferrari. Alle Nancys salukier ble
vist under Maria og gjorde det bra.
Ch
Wisdom’s Castlebay Savannah (Foto: KIT)
Lørdag
var det endelig salukispesialen. I USA er spesialutstillingene delt inn i to,
med en uoffisiell og en offisiell del, med en dommer for hver del. Den
uoffisielle delen kalles sweepstakes og her kan valper, fordelt i ulike
aldersklasser, samt veteraner også delt inn i aldersklasser delta. Savannahs to
yngste, Romeo og Spirit vant hver sin klasse, så det var gøy, men ingen av dem
ble dessverre Best in Sweeps. Samtidig med sweeeps ble det servert frokost på
utstillingen. Saluki Club of Greater San Francisco arrangerte denne
salukispesialen og de disket opp med en ekte amerikansk frokost, som blant annet
besto av muffins og kaffe.
Castlebay
Lotus Espirit (Spirit) 6 måneder
Spirit
(Ch Gazella Equine Typhoon Two x Ch Wisdom’s Castlebay Savannah) er den eneste
tispen i Nancys siste kull og jeg forelsket meg i henne allerede da jeg så
henne på bilder, åtte uker gammel. Hadde ikke Nancy beholdt henne selv, så
hadde jeg gjerne tatt henne med hjem til Norge. Hun er en nydelig black/tan
tispe med enormt mye stil og rasetyp. Hun var bare 10 måneder gammel på
spesialen og enda noe ukoordinert i bevegelsene, men det blir nok bedre med
alderen.
Etter
sweeps var det klart for den offisielle delen av utstillingen, som Maria Nordin
(tidligere Abrahamsson) skulle dømme. Før jeg forteller hvordan det gikk på
denne utstillingen, så gir jeg dere bare en kort innføring i hvordan det
amerikanske systemet fungerer: Det skrives ikke kritikker. De åpne klassene,
det vil si, de klassene som konkurrerer om poeng, består av Puppy 6-9 Months,
Puppy 9-12 Months, 12-18 Months, Bred by Exhibitor Class, American Bred Class,
Open Class og disse bedømmes først. I disse klassene bedømmes hannhundene først
og så tispene. Den beste i hver av de åpne klassene går inn i ringen samtidig
og konkurrerer om Winners Dog (WD). Når Winners Dog er kåret går denne ut av
ringen, mens nummer to i den klassen han deltok i, kommer inn og konkurrerer med
de resterende klassevinnerne om Reserve Winners Dog. Det samme foregår for
tispene og vinneren blir Winners Bitch (WB). Etter dette bedømmes
veteranklasser, lure coursingklasser og field trial klasser og vinner av hver
klasse går sammen med WD og WB i best of Breed Competition, der også alle
championer bedømmes. I denne klassen bedømmes tisper og hannhunder sammen og
dommeren bestemmer seg her for hvem som skal være dagens BOB (Best Of Breed) og
denne vil da få tittelen SBIS (Specialty Best in Show). Etter dette velger hun
BOS (Best of Opposite Sex) og Best of Winners. WD og WB får hver ett visst
antall poeng, avhengig av antall deltakende hunder og de trenger kort fortalt 15
poeng for å bli champion. Etter at BOB, BOS, WD, WB og BW er valgt, kan
dommeren velge å dele ut opptil fem AOM (Award Of Merit).
På
dagen for denne spesialen var det ganske kjølig om morgenen, men når
Sweepstakes var over og den offisielle utstillingen startet, var det rukket å
bli 25-30 grader. Det minnet altså om Tammsvik i juli, bortsett fra at ringen
var skuffende liten, til tross for at 135 salukier var anmeldt.
Resultater
fra spesialen.....
SBIS:
Ch Wisdom's Just Be Dazzled
(Ch
Wisdom’s Just Josh’N Me x Ch Castlebay Fahtima Blush)
Eier:
Carol Waymire
Oppdretter:
Nancy Leising & Carol Waymire
Foto:
Nicklas Eriksson
Sophie er en
bitteliten, men velbygget rød grizzle tispe, som virkelig imponerte med sin
enorme kapasitet i bevegelser. Hun hadde et flott sidesteg i tillegg til å være
sund frem og tilbake og hun ga meg virkelig inntrykket av at hun kunne trave i
evigheter uten å bli sliten. Man ble bare sittende å måpe når hun beveget
seg. Hun eies av Carol, en av de fem saluki oppdretterne som jeg besøkte og ble
kjent med da jeg var i California i januar 2001.
BOS: Ch Ziba Indus
Eier:
John & Tracey Skupny
Oppdretter:
Jerzy & Tracey Skupny
Dette er en
velbygget grizzle hannhund, som vant fra veteranklassen.
WD/BOW:
Ranesaw Alaska
(Ch
Ranesaw Mondavi of Sintara JC x Ranesaw Let’s Rumba)
Eier:
Jacquelyn Wassenaar
Oppdretter:
J. Wassenaar & L & P Keller & J. Denardo.
Denne
hannhunden er oppdrettet av Jackie og Ron Wassenaar, som jeg også besøkte da
jeg var i California i 2001. Palmer eller Mr. P, som han også blir kalt er en
fin kremfarget hannhund. Velbygget, men noe lettere enn sin halvbror, Mario som
vant Bred by Exhibitor klassen og ble RWD.
RWD: Wisdom's Destiny Challenger
(Ch
Ranesaw Mondavi of Sintara x Ch Wisdom’s Just Be Dazzled)
Eier:
Carol Waymire
Oppdretter:
Carol Waymire
Dette er også en av Carols hunder og
faktisk Sophies sønn. Mario som han heter er en gylden, kraftig og velbygget
hannhund, født i 2001. Nummer to i klassen ble Nancys unge hannhund, broren til
Spirit; Castlebay Alfa Romeo.
WB: Khiva's Midnight Escapade
(Ch
Karanfil Bashiq Isirad x Ch Khiva’s Gwynasha Kishon)
Eier:
Katrina Hamilton, Valerie Hamilton Preston & Barbara Hamilton
Oppdretter:
Valerie Hamilton Preston & Katrina Hamilton
WB var også vinneren av åpen klasse og
hun er en black/silver tispe som var oppdrettet av Valerie Hamilton-Preston, også
en av de jeg besøkte i 2001. I Open Class var det flere fine salukier, blant
annet Sundara’s Liberte’ De Sundown. En vakker og stilfull kremfarget tispe,
som minnet mye om sin mor, topvinner gjennom flere år i USA: Ch Sundown
Alabaster Treasure.
RWB:
Ranesaw Colorado Of Sintara
(Ch
Ranesaw Mondavi of Sintara JC x Ranesaw Let’s Rumba)
Eier:
Cynthia Mikkelsen & Jackie Wassenaar
Oppdretter:
J. Wassenaar Keller & Denardo Keller
AOM:
Ch Wisdom's Castlebay Savannah
(Ch
Wisdom’s Just Josh’N Me x Ch Castlebay Fahtima Blush)
Eier:
Michael & Nancy Leising
Oppdretter:
Nancy Leising & Carol Waymire
Dette var altså Nancys utrolig vakre
tispe, søster til Sophie som vant og Spirits mor. Hun stilte i veteranklasse,
men ingenting ved henne gjenspeilet dette. Hun var velkroppet, med et generøst
linjespill og ville virkelig vise seg frem i ringen. Hun hadde også det
mildeste vesen. Jeg måtte steppe inn for å vise Savannah i Best of Breed
klassen, etter at hun hadde vunnet veteranklassen, fordi da konkurrerte med Doc
i Best of Breed og Nancy hadde hendene fulle med han. Det var kjempegøy. Hun
viste seg som en drøm og fikk AOM (Award of Merit). Ekstra gøy var det at
Savannah aldri hadde latt seg vise av noen annen enn Nancy tidligere. Nicklas og
jeg sa i utgangspunktet nei til å vise under Maria, men siden Savannah allerede
hadde vært inne og blitt bedømt i veteranklassen, synes jeg det var greit å
kunne hjelpe til i en nødsituasjon. Det
var en ære å få vise en så flott saluki.
AOM: Ch Gazella Equine Spectacular Bid
(Ch
Wisdom’s Totally Awsome Atom x Gazella The Huntress Gabrielle)
Eier:
Karen Doyle & Jan Phelps
AOM: Ch
Castlebay Doctor Beat
(Motiif
Armani of Castlebay x Ch Wisdom's Castlebay Savannah)
Eier:
Mike & Nancy Leising
Oppdretter:
Eier
Foto:
Ingunn Solberg
Doc
er Nancys imponerende hannhund. Maskulin og muskuløs, full av energi
AOM: Ch
Ranesaw Mirasou Of Sintara
Eier:
Jackie Wassenaar & Cynthia Mikkelsen
Oppdretter:
Eier
Stud
Dog:
Ch Ziba Indus
Brood
Bitch: Ch Wisdom's Castlebay Savannah
Etter
utstillingen serverte klubben både middag og vin og man minglet med mange
hyggelige salukieiere og oppdrettere. Dette var et hyggelig sosialt initiativ,
som ble verdsatt av alle.
Mitt
generelle inntrykk etter å ha sett en salukispesial i California er at
kvaliteten på salukiene var svært varierende. I noen av klassene fantes det
ingen saluki som var av champion-kvalitet, mens det i andre klasser var mange
flotte representanter for rasen. Det ser også ut som om det er en mye større
bredde rent typemessig, blant salukiene i California, i forhold til hjemme i
Skandinavia. Når det gjelder forskjeller mellom de salukiene jeg så i
California sammenliknet med salukiene i Skandinavia, så var det en del
individer som hadde mer vinkler både i front og bakstell, men alle varianter
fantes. Noen få hadde hele frontpartiet satt for langt frem, men det som var
mest overraskende er at det var svært få som brød seg om høy haleføring.
Her ble hundene presentert med glade haler. Det har selvsagt sammenheng med at
det i den amerikanske salukistandarden ikke er noe krav om at halen ikke skal være
båret over rygglinjens forlengelse hos voksne individer, som det står i
rasestandarden fra FCI. Det var også mange flere
hunder med såkalt ”krøllhale”, som legges på ryggen i en krøll når
de begynte å trave, enn det jeg har observert hjemme.
Når det gjelder bevegelser, så var det stor bredde også her, fra korte
trippende steg til lange steg, med flott ”reach and drive”. Bevegelsene til
og fra var også varierende, som hjemme. Noe ”spagetti-ben” var det å se,
men også sunne parallelle bevegelser. Grovt sett synes jeg de vakre hundene var
av bedre i kvaliteten enn i Skandinavia og de minst vakre hundene, ikke har noe
motstykke i Skandinavia. Det var utrolig spennende og både nyttig og lærerikt
å reise til en annen verdensdel og se salukienes der.
Etter
spesialen kjørte vi til byen San Francisco og var turister der i ett par timer.
Det var spennende å se Alcatraz, selv om vi ikke tok oss tid til å dra ut til
øyen, denne gangen. Det er noe jeg vil prioritere neste gang. Vi kjørte
deretter kystveien (Highway 1) fra San Francisco til Los Angeles, og stoppet en
natt i Monterey. Fra Monterey kjørte vi den kjente strekningen 17-mile-drive,
som er like kjent for sine enorme kjendis-hus, som den vakre naturen langs
kysten. 17-mile-drive endte i Carmel, en bitteliten by med masse små butikker
og gallerier. En by uten pølsebarer, neonskilt og trafikklys, fordi dette var
forbudt og som Clint Eastwood har vært ordfører i.
Herfra
kjørte vi kystveien nesten helt til Los Angeles og utenfor LA besøkte vi en
felles venn, Carol Waymire, Hounds of Wisdom, som er eier og oppdretter av
Sophie, som vant spesialen for Maria. Jeg besøkte Carol da jeg var i California
i januar 2001. Hun er også oppdretteren av Nicklas forrige amerikanske import
Ch Wisdom's Totally Awsome Atom (Tommy), som er Mindys farfar. Carol har I
tillegg Mindys bror Ferdinando (Qirmizi Ferdinando of Wisdom). Vi intervjuet
Carol da vi var på besøk og jeg håper å få dette intervjuet med i neste
nummer av Mynden.
Qirmizi
Ferdinando of Wisdom
Foto:
Ingunn Solberg
Fra
Carol dro vi til Elena og Mike Edwards, Shiraz salukis som bor litt nord for San
Diego. De brukte Ch Baghdad Globetrotter i avl, den gangen han var i USA og har
en hannhund fra dette kullet. Jeg hadde aldri sett Storm (Ch Shiraz Global
Storm) tidligere og gledet meg veldig til det. Jeg vet at Storm betyr mye for
Nicklas, fordi han på mange måter likner på Trotter, spesielt i temperament
og oppførsel. Helt
vill var han, som en hingst. Veldig
spennende!
Ch
Shiraz Global Storm
Foto:
Rich Bergman
Dessverre
brøt det ut diverse branner i løpet av de siste dagene vi var i California,
noe som selvsagt gikk noe utover stemningen. Den dagen vi skulle reise hjem
hadde det begynt å brenne utenfor San Diego og siden vi skulle reise hjem fra
San Diego internasjonale flyplass ble det hele litt mer spennende og litt mer
dramatisk enn vi på forhånd hadde forestilt oss.
Etter
hvert som vi nærmet oss San Diego ble flere og flere veier stengt på grunn av
denne brannen. Til slutt var det kun en vei igjen, som var åpen for trafikk inn
og ut av San Diego. Brannen hadde blant annet klart å krysse en 10-felts
motorvei. Vi var heldige som kom oss til flyplassen i tide, både på grunn av
at veier var stengt som følge av brannen og på grunn av røyk og brannfare.
Hele San Diego var røyklagt. Røyken lå som et lokk over byen og asken blåste
langs bakken. Det var virkelig nifst. Vi kom oss av gårde, men fikk i ettertid
vite at flyet vårt var et av de siste som fikk lette, før hele flyplassen ble
stengt som følge av all røyken og brannen.
Brannen
var langt vekk fra huset til Mike og Elena, som kjørte oss til flyplassen, så
sjokket var stort da de kom tilbake til sitt eget hus og fant det omringet av
flammer. Huset nedenfor hadde brent ned. Det var så vidt de fikk lov til å kjøre
inn i området der de bor, fordi dette var i ferd med å bli stengt av på grunn
av brannen. Det viste seg at brannen i perioder hadde forflyttet seg med en
hastighet på 160 km/t. Ganske svimlende å tenke på. Det gikk bra for Mike og
Elena, hundene deres og huset deres, sannsynligvis på grunn av den sparsomme
vegetasjonen rundt huset.
Da
var vi hjemme igjen, mange penger fattigere, men utrolig mange minner og
erfaringer rikere.
